Hvilken inntekt man har som voksen, påvirkes av hvilken type husholdning man vokser opp i som barn. Barn som tilhører husholdninger med eneforsørgere, lav inntekt, mottak av sosialhjelp, dårlig yrkestilknytning og lavt utdanningsnivå hos foreldrene, vil i større grad tilhøre lavere inntektsklasser som voksne sammenlignet med andre barn. Dette viser en studie forskerne Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg ved Statistisk Sentralbyrå har utført.

Les mer her

I en fersk undersøkelse sier nesten halvparten av de som har bestemt seg at regjeringen bør trekke de norske soldatene ut av Afghanistan. På mindre enn to måneder har opinionen snudd. 49 prosent av de spurte sier at Norge bør trekke seg ut av Afghanistan. 36 prosent mener det norske oppdraget bør bli, mens 14 prosent ikke har bestemt seg i spørsmålet.

Undersøkelsen er utført av InFact på vegne av VG, som skriver at holdningen til den norske innsatsen i Afghanistan har snudd på mindre enn to måneder.

Like etter at fire norske soldater ble drept av en veibombe i juni, ble det utført en lignende undersøkelse, der 45 prosent mente det var riktig å beholde soldatene i Afghanistan. 35 prosent av de som hadde bestemt seg i spørsmålet sa den gangen at Norge burde trekke seg ut.

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Hanne Marthe Narud, samt Senterpartiets utenrikspolitiske talsmann og nestleder, Trygve Slagsvold Vedum hevder at det er økt fokus på krigen i Afghanistan i sommer som har gjort motstanden større mot at Norge skal ha styrker i landet.

«Både forsvarssjef, offiserer, politiske kommentatorer og forsvarsminister har vært framme i media og snakket om Afghanistan i sommer, og vi ser et fokus på krigen nå som vi ikke har sett tidligere. Dette har trigget en debatt om hvorfor vi er der, når det ikke ser ut til at noe nytter. Tidligere har det vært svært lite debatt rundt dette, og selv under valgkampen hadde ikke partienes utenrikspolitikk noen særlig innvirkning på valgresultatet», sier Narud til NRK.

Nå ligger det et nytt nymmer av Rød Ungdoms blad, Rebell i posten, på vei til alle RUere. Nummeret har temaet "Ungdom endrer verden" og her kan du lese om hvordan ungdom har stått for opprør, kamp og forandringer i Norge, Palestina, Nepal og Hellas. I tillegg får du intervjuer med rockebandet Honningbarna, Juvenile Rock Club og Turid Thomassen, ny leder av Rødt. Du kan også lese bidrag fra Elling (Gatas Parlament), Aslak Sira Myhre og Stella Mwangi.

Bladet kan leses her.
Bladet kan bestilles her.
Lik Rebell på facebook her.

Det er et velkjent - ja nesten litt utbrukt politisk grep. Fremskrittspartiet faller på meningsmålingene, og et par Frp-ere (aldri fra ledelsen, men noen fra nummer-to nivået) skremmes ut med utspill som er så gjennomsyret av fremmedfiendtlighet at man trodde Frp hadde lagt det bak seg. Er det fremdeles noen velgere som lar seg narre av dette latterlige og forutsigbare politiske spillet?

Like forutsigbart er Frp-lederen sin kommentar. "Jeg ville ikke brukt de ordene", sier Siv Jensen. Og kan dermed la seg framstå som noe mer stueren for potensielle samarbeidspartnere og moderate velgere, samtidig som det underforståtte, at det er ordvalget hun er uenig i, men ikke innholdet - "Jeg mener det samme" - kommuniseres til de rasistiske velgerne (ja, de finnes dessverre).

Slik prøver Frp å få i pose og sekk. De setter innvanding på dagsorden heller enn f.eks. økonomi. (For ikke å snakke om arbeidsliv. Hvem vil stemme på et parti som er motstander av tariffavtaler og det ordnede arbeidslivet vi har i Norge? Kanskje de rikfolkene som finansierer partiet, men neppe de store gruppene av velgere.) Samtidig roer Jensen de velgerne som syns det nå begynner å gå over streken.

I politikerdebatten under Nasjonal opplæringskonferanse 2010 dukket den gamle debatten om karakterer opp igjen. Høyre og Frp ivrer etter å få karakterer lengre ned i skolen, og mener dette vil ha en positiv effekt på å øke læringstrykket. Venstresiden mener det som kjent ikke. Hvem har rett?

Som kjent jobber jeg etter credo som "Å fortelle sannheten er revolusjonært" og "Du må ikke prate tull, du må undersøke", så spørsmålet blir som så ofte ellers: hva sier så forskningen?

I pedagogikken, og i forskningen, opererer man med to typer evaluering - den ene er den summative vurderingen, som er den typen de fleste som har gått i skolen for noen år siden er kjent med. Elever testes gjennom enten en eksamen som munner ut i en karakter, eller som en sum av mindre tester gjennom en "standpunktkarakter". En slik vurdering gir deg et mål på kunnskapsnivået til en elev, men lite mer. En slik testing og vurdering er åpenbart på sin plass i slutten av et utdanningsløp. Det er f.eks. svært viktig å vite om en ingeniør er i stand til å bygge ei bro som ikke ramler sammen. Før vi skal slippe folk ut i arbeidslivet er det åpenbart på sin plass med en summativ vurdering, så vi faktisk kan si om de er i stand til å gjennomføre de oppgavene de blir pålagt. Men hva med tidligere - gjennom hele utdanningsløpet?