Det har lenge pågått en debatt om finansnæringens plass i økonomien. Siden 1970-tallet har finanssektoren vokst kraftig på bekostning av andre deler av økonomien, særlig i USA. Denne radikale endringen i næringsstruktur var etter manges syn en medvirkende årsak til finanskrisen.

Frihandelsguru Jagdish Bagwhati mener derimot at produksjon kommer i andre rekke. I sin artikkel The Manufacturing Fallacy skriver han: «In short, it is what you consume, not what you produce, that influences what sort of person you will be and how that affects your economy and your society».

Satt på spissen mener han at det er likegyldig om et land produserer potetchips eller mikrochips.

Det Bhagwati kan synes å ta for lett på, er at hva et land produserer ikke er irrelevant. Utviklingen i USA kan tjene som eksempel. Altfor mange kloke hoder har over lengre tid funnet veien til spekulativ finansvirksomhet. Samtidig har flere og flere personer blitt henvist til underbetalte «McJobs». Dette har skjedd parallelt med en storstilt utflagging av tidligere godt betalte arbeidsplasser i industrien. Helt siden 1970-tallet har finansnæringens andel av samlet profitt økt på bekostning av industriens.

Les resten av innlegget på Manifest Analyses nettsider her.

1. Du har vondt i hodet. Det kjennes ut som om du har vondt i «deg selv». Du er ubrukelig uten kontrollorganet. Du vil bare ligge i mørket alene til det går over. Kalde ting er å foretrekke, helst i hele fjeset.
2. Du har vondt i halsen. Du snakker lite og svelger minst mulig. Du lever på sjokoladepudding og te. Når du ikke hoster, ser du på TV.
3. Du er tett i nesen. Du tror du skal dø. Du lever på mat du kan tygge og svelge på to sekunder, så du ikke blir kvalt i prosjektet «næring». Otrivin er heroin. Når du endelig kan puste gjennom nesa igjen, blir du nesten religiøs.
4. Du har vondt i magen. Det er nesten alltid pinlig. Enten det kommer opp, går ned eller kommer i form av gass, vil det alltid ut. Hvis ikke har du fått forstoppelse. Du tilbringer mye tid alene på do. Muligens med bøtte.
5. Du har vondt i underlivet. Du får masse angst og tenker på HIV og kreft, men når du kommer deg til gynekologen, har du bare litt sopp. Eller cyster du bare må «leve med».
6. Du har vondt i øret. Av en eller annen grunn, er dette verre enn samtlige av punktene over. Det eneste som er verre, er vondt i begge ørene. Du aner ikke hva du skal gjøre, men prøver på tusen teite kjerringråd som å fylle øret med smør, sove på risposer du har varmet i mikrobølgeovnen og ofre dine førstefødte til de underjordiske.

Ja. Jeg er syk, i tilfelle du lurte.

Og ja. Jeg har vondt i øret.

Bjørn Pettersen, som har vært leder av Kvalitetskommuneprogrammet, skriver klokt på sin blogg:

"I løpet av de siste månedene har jeg jobbet med systematisering og dokumentasjon av resultater fra 138 Kvalitetskommuners jobbing med kvalitet og sykefravær. Det slår meg at det er så mye godt arbeid og så mange gode erfaringer som fortelles og ikke bare telles.  I jobben med å systematisere resultater går gode fortellinger tapt. Jeg tror vi må fortelle mer enn vi teller. 

Selvsagt skal vi vise tall og synliggjøre sammenhenger, effekter og resultater. Det skal ikke stå på det ved prosjektslutt. Kvalitetskommunene har resultater, bevares. Et knippe resultatet viser at kvalitetskommunene har en bedre utvikling i sykefraværet enn kommunene som ikke er med i programmet. Vi kan vise til at endringer i informasjon og oppfølging øker den brukeropplevde kvaliteten. God ledelse er en viktig faktor og en forutsetning for utvikling og endring. Lokalt trepartssamarbeid har god effekt og er en egnet metode for forankring og informasjon. Mange kommuner har prosjekter som viser at reduksjon i sykefraværet også øker den brukeropplevde kvaliteten. Mange spennende resultater har kommunene skapt. Men mange av de viktigste resultatene er ikke så enkle å synliggjøre. Utfordringen er å vise hva tallene forteller."

Les mer

Er det sant, det som står i de politiske partienes programmer og i deres formuleringer om ideologi og grunnleggende prinsipper? Da bør partirepresentantene avvise planer om samlokalisering av 48 omsorgsboliger i Bydel Sagene når saken behandles i bystyret.

Oslo kommune har i strid med nasjonale føringer, reetablert institusjonsomsorgen. Personer med utviklingsnedsettelse, psykiske lidelser og rusproblemer samles under samme tak. Dette tilsløres ved å kalle prosjektene ”samlokaliserte” boliger en fritt velger. Nærmere usannhet kommer man ikke når det er kun ett alternativt å velge mellom, skriver Angelique Tangen blant annet.

Torsdag 2. september kl. 1900, Kjelleren på Litteraturhuset

”Jeg har forsøkt å flå skinnet av mørket og hugget hodet av elendigheten”, skrev den kjente islandske forfatteren Einar Már Guðmundsson, som har vunnet Nordisk Råds litteraturpris i 1995 og som nå er i Norge for å ta imot Bjørnsonprisen som han får for både forfatterskapet og det sterke sosiale engasjementet og innsatsen under den internasjonale finanskrisen på Island, i Den hvite boken.

Han er styremedlem i Attac Island og har helt siden finanskrisen slo ned som en bombe på Island i oktober 2008 har han skrevet analyserende og litterære artikler om kollapsens bakgrunn og ikke minst om hvor ansvaret faktisk ligger. Med harmdirrende tone og bitende humor deler han her sine tanker om krisen på Island og setter situasjonen opp mot en større verdsøkonomisk historie.

Han beskriver krisen slik at alle kan forstå galskapen og ansvarsløsheten hos dem som på grunn av sine politiske forbindelser nærmest fikk de islandske bankene gratis.