Global

By Bruno Lima Rocha (political scientist and journalist) and Rafael Cavalcanti (student of journalist)

We have the impression that with this text, we will be challenged by the campaign teams of all presidential candidates, including themselves. If this is the price of intellectual honesty, it comes up cheap. The issue is the conceptual definition of left and terrorism. We see with deep regret (the terms are different, but here they do not fit) the rating of terrorist circulates abundantly by the Brazilian Internet, targeting the 44 million voters-users of the network. The term, associated with economist Dilma Vana Rousseff (Minister of Civil House of the current government) is, at worst, a historical injustice. And the absurdity does not stop there.

Let us begin by thinking of the left and then get to terrorism. To be or not fan of these matrices of thought implies that at least one is a critique of capitalism both in it's production mode and in it as a civilization milestone. Is not and never has been possible to affirm that position in the singular. There are lefts. These can be basic or statist federalism, parliamentary or rupture, or democratic centralist. There are hues among these stated positions, and each new issue legitimated by fighting and clashes, there is a struggle to set up marks on collective rights.

Dekningen av israelernes bording av Gaza-skipene minner om en workshop der aktivister og journalister samarbeider om å få det manus som gir den beste storyen. Mest mulig "blod" er det som gir størst effekt, også for aksjonistene.

Derfor blir det en forvirrende og ulogisk dekning. NRK og Sidsel Wold, VG og Aftenposten har hele tiden ignorert opptakene som den israelske hæren har gjort fordi det kommer fra en av partene. Samtidig hausses alt aksjonistene sier opp som sannferdig, uten kritiske spørsmål.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre sier til VG fra Sudan at vi nå må vente "til de som var øyenvitne kommer til orde". Mener han virkelig at aksjonistene er øyenvitner i betydningen tredjeparter?

Onsdag fikk Henning Mankell pryde forsidene med sin "barberhøvel". Leserne måtte tro at alt det israelerne har sagt om angrep og lynsjing var ren løgn. Den som leste grundigere, oppdaget at Mankell slett ikke var på "Mavi Marmara", men på en annen båt, "Sofia".

Det var bare på "Mavi Marmara" det ble konfrontasjon og dødsfall. Overtagelsen av de fem andre fartøyene forløp ordnet.

Aftenpostens erfarne Tysklands-korrespondent Håkon Letvik var i Istanbul og tok imot de tre norske som kom til flyplassen i natt. Overskrift: - Skremmende og ren terror. Ren terror? Oj, de må ha noen skrekkelige historier å fortelle, tenker man.

Så leser man nedover, og den "rene terror" viser seg å være det faktum at de mannlige aksjonistene måtte sitte med bundne hender i solsteken på dekk. Kvinnene fikk snart bevege seg fritt. Det var terroren! Og dette velger Aftenposten å slå opp. Det er selvsagt ikke tilfeldig. Det er kampanje, det er et forsøk på å piske opp en stemning, slik overskriften "En sjø av blod" var.

Versjonen til NRK-journalist Martin Gaarder bekreftet det som er Israels fremstilling: aksjonistene om bord på Mavi Marmara ønsket en konfrontasjon og var vel forberedt. Når NRKs egen korrespondent Sidsel Wold kaller dette for ensidig, demonstrerer hun at dette er en konflikt hvor redaksjonene driver kampanjejournalistikk.

En korrekt journalistisk tilnærming ville vært: mest mulig fakta, og flest mulig kritiske spørsmål: til alle parter.

Spørsmålene må skilles fra hverandre ut fra analytisk nivå. Det ene gjelder det faktiske hendelsesforløpet: Var det slik at aksjonistene - ordet aksjonist synes mer korrekt enn aktivist - gikk løs på soldater fra første stund? Forberedelsene slik Gaarder forteller, tyder på det: barn og kvinner var sendt under dekk, europeere akterut, og arabere og tyrkere foran.

De israelske Navy Seals var utstyrt med paintball-kuler, og var ellers bare utstyrt med håndvåpen som kun skulle brukes i ytterste nødsfall. Men aktivistene gikk løs på soldatene umiddelbart.

Activists grabbed soldiers and tried to hold them hostage, stripping them of their helmets and equipment.

One of the commandos tried to protect his comrade, who was under attack by a group of activists; they had been instructed by the flotilla commander to refrain from using their sidearms unless their lives were at risk.

Soldiers feared for their lives, asked permission to open fire

The force threw several stun grenades, but the violent attacks continued. Two soldiers were wounded, and some of the activists succeeded in stealing one of their guns. Shots were fired, and one of the soldiers fell to the ground, unconscious. Fearing for their lives, the soldiers asked and received permission to open fire, first taking aim at the activists’ feet.

Direktør for NUPI, Jan Egeland, spurte i en kommentarartikkel i Aftenposten hva Israel ville gjøre den dagen palestinerne stormer sikkerhetsgjerdet rundt Gaza. For de kunne ikke godt skyte. Egeland trodde de ikke ville våge å trosse verdensopinionen. Men der tok Egeland feil.

Israel vil gjøre det som er nødvendig for å forsvare seg. Men motstanderen har hele tiden "upped the ante", økt innsatsen, denne gang ved å sende sivile skip med nødhjelp, og 700 aktivister.

Hva som skjedde da israelske spesialsoldater firte seg ned på dekket av det tyrkiske skipet, er ikke kjent i detalj. Noe gikk galt. Aktivistene hevder at soldatene begynte å skyte på sovende mennesker. Det høres helt usannsynlig ut. Disse soldatene har langvarig trening. De skyter ikke hvis de ikke må. Men de kan selvsagt ha mistet kontroll over situasjonen.

Første bud: det påligger medier, kommentatorer og politikere et stort ansvar om ikke å uttale seg skråsikkert før man vet mer. Det går an å ta forbehold, og ha ulike scenarier for øye. Den eller de som siterer aktivistene som bona fide-kilder, uten forbehold, og bygger videre på det som fakta, vet hva de gjør.

På dette skipet finnes mennesker som deltar i krig, propagandakrigen, og de vil benytte ethvert middel for å nå sine mål.

Vi forventer at mediene vil problematisere og granske: hvem er menneskene om bord? Jeg vil tro det er alt fra overbevist Palestina-venner til hardbarkede islamister som ikke skyr noe middel for å nå sine mål, også om det betyr å ofre menneskeliv. Slik har denne konflikten vært lenge. Den som fremstiller det som fredsæle aktivister snakker mot bedre vitende.

the brightest Boao Forum for Asia 2010 Annual Meeting of the upcoming occasion, Omega
Paneraithe organizers announced called "Asian economic integration process" and "emerging economies" 2009 annual report. The report shows that benefit from the government's expansionary policies to stimulate domestic demand, China has become the best performing economies last year.Emporio Armani
Ferrari The report pointed out that China and India and other economies in the global financial crisis has maintained a positive growth, the economic recovery on the performance of particularly prominent over the global financial crisis contributed. Starting from the end of 2008, when most Asian economies experienced negative growth, the Chinese quarter of 2009, all have maintained positive growth in 2009 reached 8.7% annual growth.ED Hardy Purses
ED Hardy Shirts Report that the reason China has such a good performance, mainly due to large-scale package announced by the end of 2008 the economic stimulus package, mainly in the external demand, declining rapidly to stimulate domestic demand. Similar to China, thanks to the government to boost domestic demand expansion policies,Herve Leger Skirts Knock Off

Med valget av Qatar, Malaysia og Libya som medlemmer i FNs Menneskerettighetsråd er Rådets fiasko total. Menneskerettighetsrådet har istedet underminert de menneskerettighetene de er satt til å forsvare siden opprettelsen i 2006, skriver sjefjurist i tenketanken Cepos, Jacob Mchangama, i Berlingske Tidende.

I går blev der til FN’s Generalforsamling afholdt valg til nye medlemmer af FN’s Menneskerettighedsråd. Som bekendt har Menneskerettighedsrådet siden dets oprettelse i 2006 været en fiasko, der har undermineret de menneskerettigheder det er sat i verden for at forsvare. Og med gårsdagens afstemning er fiaskoen total. Blandt de nye medlemmer af Rådet er Qatar, Malaysia og for at fuldende den tragikomiske forestilling; Oberst Gaddafis Libyen. Disse tre lande skal altså nu være medlemmer af et organ, der har som formål at fremme:

“universal respect for the protection of all human rights and fundamental freedoms for all, without distinction of any kind and in a fair and equal manner” og som kræver at medlemsstaterne: ”shall uphold the highest standards in the promotion and protection of human rights”.

Hvis man skulle være i tvivl om, at disse tre lande ikke lever op til kravet om at opretholde de højeste menneskerettighedsstandarder kan man læse mere om dem her, her og her.

I forveien sitter ikke-demokratiske stater som Kina og Saudi Arabia i det som offisielt er FNs mest prominente menneskerettighetsorgan, så det mest nedslående ved utviklingen er ikke at oberst Gaddafis Libya har fått sete der. Det mest alarmerende er at vestlige land, herunder EU-landene, ikke høylytt og i full åpenhet protesterer på den kontinuerlige utvanningen av Menneskerettighetsrådet, fortsetter Mchangama:

Den marokkanske regjeringen vil forby berbiske navn, og har sendt en liste over forbudte navn til ambassader og konsulater i utlandet. Regjeringen i Rabat har allerede forbudt kristne navn, og i forbindelse med forbudet mot berbiske navn heter det at "berbiske navn er i konflikt med den islamske og marokkanske identiteten, og åpner for spredning av meningsløse navn".

I praksis forbyr dermed den marokkanske regjeringen berbere bosatt i Nederland å gi barna sine berbiske navn, da samtlige personer av marokkansk/berbisk avstamning - bosatt eller født utenfor Marokko - ved kongelig dekret anses for å være marokkanske statsborgere og derfor får dobbelt statsborgerskap fra fødselen.

Den marokkanske regjeringen vil forby berbiske navn, og har sendt en liste over forbudte navn til ambassader og konsulater i utlandet. Regjeringen i Rabat har allerede forbudt kristne navn, og i forbindelse med forbudet mot berbiske navn heter det at "berbiske navn er i konflikt med den islamske og marokkanske identiteten, og åpner for spredning av meningsløse navn".

I praksis forbyr dermed den marokkanske regjeringen berbere bosatt i Nederland å gi barna sine berbiske navn, da samtlige personer av marokkansk/berbisk avstamning - bosatt eller født utenfor Marokko - ved kongelig dekret anses for å være marokkanske statsborgere og derfor får dobbelt statsborgerskap fra fødselen.

Det er lett å bli deprimert av at Lars Vilks ser ut til å være fritt vilt uten at Sveriges elite stiller opp. Men så nedslående er bildet ikke: De venstreradikale forsøkene på å gi Vilks selv skylden biter ikke på opinionen. Kommentarfeltene flommer over av støtte til Vilks.

Den store forskjellen fra tidligere tider er nettet: vidoene fra hva som skjedde på Vilks forelesning er sett av "alle", og den er overbevisende.

En venstreradikal middelaldrende, Jorge Capelán, bosatt i Nicaragua, har fått lov å legge ut en artikkel på Newsmill.se som sier det var muslimene som var ofre. De ble angrepet av en nazist og politiet. Han har fått denne fremstillingen av en 17 år gammel muslimsk jente han kaller F.

Capelán representerer den aggressive venstreradikalismen fra 60-70-tallet, som ikke har noen hemninger. De føler seg hevet over vanlige normer og regler. De kan derfor tillate seg hva som helst av bakvaskelse og løgner. Arne Treholt hadde det samme Ikaros-komplekset. Jan Guillou ble avslørt som KGB-agent, men det affiserte ham ikke.

Disse kvasiintellektuelle er islamismens forbundsfeller, og de skyr ingen midler for å diskreditere de få sjelene som har mot til å stå mot den offisielle konsensus. På en måte er disse reaksjonære venstreradikale blitt den politiske korrekthetens likvidatører.

Nå gjelder det å få tatt kål på Lars Vilks, og ingen løgn er for nedrig. Capelán vet at en muslims utsagn vinner gyldighet i kraft av å komme fra en muslim. Følgelig får han storyen på trykk, mens andre kritiske artikler om det svenske samfunnet, avvises. Newsmill har strammet inn den redaksjonelle linjen.

Med unntak av Kina, er angrepet mot det sørkoreanske marinefartøyet er blitt møtt med internasjonal fordømmelse. Med unntak av Kina, er angrepet mot det sørkoreanske marinefartøyet er blitt møtt med internasjonal fordømmelse.

Nord Korea, med et sleskt Kina som alliert, er det absolutte beviset på at kommunisme er en steindød idelogi og at ordet "kommunisme" nå kun er et velfortjent skjellsord. Frekke jævler! Se på Tjen Folket og deres gangstertanker rundt SOS rasisme. "Tjen Folket"!! For et navn! Hadde kommunistsvina enda hatt humor, kunne vi ledd av det.De tjener ikke folket, det har kommunistene aldri gjort! De har utbyttet, trakassert, forfulgt og myrdet folket til alle tider! Det finnes ikke et godt eksempel på kommunisme. Bortsett fra at de en gang hadde en slags god, men utopsik tanke. For faen, alle m/et snev av fornuft, skjønner at ufaglærte og anafabete kan ikke styre og drive en fabrikk! Rollefordeling etter kunnskap og kvalifikasjoner? neida! Den pedofile bondesønnen Mao startet, som fortsatt mange idioter synes er stor, satte i gang en kulturrevolusjon. Kort fortalt: Alle byttet jobber og gjorde ting de ikke kunne. Millioner døde, men de aller fleste kommunistrasshøl syntes det hele var svært så vellykket! De som døde var helt sikkert kontrarevolusjonære og de fortjener jo som kjent ikke en gang kula de får i nakken!. Kommunister likestiller jeg m/nazisme. På hver sin kant av skalaen riktignok, men faktisk så slår kommunisthelvete nazismen i antall drap, 2 verdenskrig inkludert.

Nå er faen meg pakkene igang med å starte en tredje verdenskrig.