Stopp datalagringsdirektivet!

Vi følger opp en stolt tradisjon her på venstresida.net, når vi nå følger opp poster som "Stopp tjenestedirektivet" og "Stopp postdirektivet" med "Stopp datalagringsdirektivet" (kanskje kommer "Stopp pasientdirektivet" etterhvert også).

Rent bortsett fra det generelt problematiske med direktiver fra det nyliberale, udemokratiske EU-byråkratiet som norske EU-vennlige politikere relativt ukritisk trer nedover hodene på oss utakknemlige nordmenn som har stemt nei to ganger, er det ting med datalagringsdirektivet som gjør at man bør være ekstra bekymret. Til og med såpass bekymret at venstreradikale pirater som meg selv står sammen med liberalister i kampen mot det. (Da vet du at det er alvor, for å si det sånn - kanskje en ny versjon av folkefronttaktikken fra mellomkrigstida?)

Etter oppfordring har jeg dermed med dette kastet meg på den såkalte "bloggstafetten" mot direktivet, hvor ymse tastaturavhengige rundt om på internett advarer mot direktivet. Da det er liten vits i for meg å utlede loven om profittratens fallende tendens (eller finne opp hjulet for den del) på nytt, vil jeg benytte meg av heftig sitatbruk:

Torstein Dahle skriver på http://torsteindahle.no/2009/07/14/regjeringen-ma-ta-stilling-na-si-nei-... :

"Personvern er en grunnleggende verdi i et demokrati. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

Vi krever at regjeringen sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling, slik regjeringen har gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept.

Regjeringen må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!"

For å få litt bredde, siterer vi fra motsatt ende av den politiske skalaen Per Aage Pleym Christensen på Liberaleren på http://www.liberaleren.no/2009/07/14/regjeringen-ma-ta-stilling-na-si-ne... :

"Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

Vi krever at samtlige politiske partier - og ikke minst regjeringen - sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling, slik som de fleste politiske partiene på Stortinget (med unntak av Venstre og SV) har gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept.

Regjeringen må ta stilling nå - si nei til datalagringsdirektivet!"

Da har vi tatt med oss de to politiske ytterpunktene i debatten. Alle andre har versågod å finne seg en plass mellom disse et sted i sin holdning til Datalagringsdirektivet. Sett igang! (Jeg er seff. mest enig med Torstein.)